Nittedal Skytterlag
1861-1975
Innholdsfortegnelse
Stiftelsestiden
Lagets første formann - Ole A.
Kirkebye
Oppgang og nedgang
Bjærtnes Skytterlag og
folkevæpningssamlagene
Tiden etter
opprettelsen av Det Frivillige Skyttervesen
Skytterlaget under 1. verdenskrig
Mellomkrigstiden
Tiden fram mot 2.
verdenskrig
Gjenopprettelsen av
skytterlagsvirksomheten
Samarbeid med kommunen og jubileumsfest
Sportslig suksess og god lagsdrift
Aktivt skytterlag uten bane
Avtalen om leie av grunn
til skytebane løper ut...
1965-1973 - magre år
Det eldste som finnes etter Nittedal skytterlag er i styreprotokollen til
"Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug" av 18. mars
1862. Protokollen sier at Centralforeningen skal sende et brev til kasserer Kirkeby i
Nittedal og beklage at de ikke kan se å ha mottatt noen innmelding fra laget. Dette betyr
at innmeldingen fra Nittedal er blitt borte i posten eller rotet bort på annen måte.
En kort tid etter er saken ordnet, men laget får
som følge av dette ikke tildeling av våpen i 1862, og kommer dermed ikke i gang med
skyteøvelser dette året. Men de får beholde 1861 som stiftelsesår dette bekrefter
Centralforeningen i kommende årsmeldinger. Skytterlaget står innmeldt med 100 medlemmer,
men allerede i 1863 er medlemstallet kommet nedi 32. Den beste skytter i 1863 var Lars
Houer. Det ble skutt 1023 skudd hvorav 453 var bom eller klikk. Skytestilling var stående
med lang arm. Avstandene her i Nittedal var 150, 300, og 500 alen (1 alen 62,62 cm).
Antall skudd og medlemmer holdt seg på dette nivå i perioden 1862-1871. Skytterlaget var
del inn i 3 roder: Søndre, Midtre og Nordre. Det betyr at man flyttet laget ut til 3
sentrale deler av bygda. Hvor skjøt man? Jo antagelig på jorder rundt omkring. Det
finnes i dag ikke noe spor etter disse skytebanene, eller gjør det det? Man antar
at Midtre rode skjøt på Bjertnæs skytebane. Bjertnæs skytterlag kom siden til å
benytte denne banen.
Lagets første formann - Ole A. Kirkebye
Den første formann var Ole A. Kirkebye (døpenavn Ole Amundsen), han ledet laget frem til 1869. Han ble født i 1827 og vokste opp på Søstua Østre Kirkeby i Hakadal og tok navnet Kirkebye i tillegg. Legg merke til at han skriver navnet sitt med 'e' til slutt. Amundsen familien er meget kjent i Nittedal på 1800 tallet, og vi bare henviser til Bygdeboka for dem som ønsker å lese mer om familien Amundsen (bind 2 side 447). Men Ole A. Kirkebye var også en god skytter og var med på en korrespondanseskyting i mai 1864 som Centralforeningen arrangert for hele landet, der vant han Nittedals første skytepremie på 5 SPD. Som vi ser er ikke dette med korrespondanse skyting av ny dato.
Ole A Kirkeby ble også Nittedal kommunes første
ansatte da han i 1869 ble tilsatt som kommunekasserer. Han hadde visstnok også bygdas
første slåmaskin som han leiet ut til bøndene, han var også musiker og vi vet at han
hadde en forsølvet b-kornet.
Ole var også en framifra møbelsnekker og det skal ennå finnes møbler i Nittedal som
han har laget. Som en kuriositet kan det nevnes at skytterlaget i tillegg drev et
musikkorps og dette var sannsynligvis det første korps i Nittedal! Korpset besto av 8 -
10 musikere. Iver Myrvang har funnet navnene på disse, dermed har laget navnene på noen
av de første skytterene i Nittedal. Det at Ole A. Kirkeby ble ansatt som kommunekasserer
har kanskje sammenheng med at han forsvant brått fra skytterlaget samme året som han
fikk jobben i kommunen. Spørsmålet blir om han måtte gi opp vervet i skytterlaget til
fordel for kommunen? Han forsvant i hvert fall brått og vi kan se av årsrapporten fra
1869 at denne ble mangelfull, eller skal vi si halvgjort. Kirkeklokkene i Nittedal Kirke
er gitt av Ole A. Kirkebye.
Nittedal skytterlag er nevnt i Centralforeningens årsmelding i
1864, der står det at Nittedal og Horten skytterlag går foran med et godt eksempel, når
de kjøper inn ammunisjon i større partier og selger det ut igjen til medlemmer til
selvkost.
Centralforeningen oppfordrer alle andre lag å gjøre det samme.
Skytterlaget kom inn i dårlige tider omkring 1865, som ellers i landet, men klarte å holde det gående noen år til. Neste formann ble kirkesanger og lærer Th. Weydal, han ledet laget frem til 1873 da skytterlaget ble strøket i Centralforeningens papirer. Laget ble opptatt som medlem igjen i 1878 på betingelser av at de skaffet tilveie utlånte geværer fra tiden før 1873. Det tok 3 til 4 år og de kom ikke igang igjen før i 1882. Nå var aktiviteten flyttet til det gamle søndre grendelag rundt Markerud / Skytta.
Bjærtnes Skytterlag og folkevæpningssamlagene
I 1886 ble det startet et nytt skytterlag i Nittedal, nemlig Bjertnæs som ble tilsluttet Folkevæbningssamlagene. Denne organisasjonen ble startet i 1882 som en motvekt til Centralforeningen, og fikk stor tilslutning over hele landet. Folkevæbningssamlagene ble opprettet som en motvekt til Centralforeningen, som en følge av skytternes misnøye med organiseringen av Centralforeningen. Frem til 1893 var Centralforeningen og Folkebevæbningen omtrent like store organisasjoner.
I 1886 var det altså to skytterlag i bygda, men Nittedal skytterlag forsvant etter 1886 og gikk inn i glemselen helt til 1979, mens Bjertnæs forsatte videre frem mot århundreskifte. Bjertnæs skytterlag fikk sin fane og denne ble avduket på et skytestevne på Bjertnæs den 11. september 1887. Fanen er overlatt Nittedal Bygdesamling hvor den kan sees for de som er interessert. Fanen var forøvrig en gave fra kvinnegruppa i laget.
Skyttere fra Bjertnæs var med på landsstevnet til Folkebevæpningen i 1891 på Gjøvik hvor de blant annet ble fotografert med sine våpen, vi kan se av bildet at våpnene var kammerladningsgeværer som våre skyttere hadde på dette stevnet. Disse geværer var vel umoderne allerede på den tiden. Bjertnæs skytterlag hadde skytebane med skytterhus på Bjertnæs, midt i bygda. Banen lå på det området som i dag huser brusshop, trykkeri etc. Skyteretningen var mot Stasjonsveien. (Dette var før Stasjonsveien ble bygget.) Kan Bjertnæs også ha vært et av stedene som det ble skutt i tiden 1861 - 1873 ?
Tiden etter opprettelsen av Det Frivillige Skyttervesen
Når Det frivillige Skyttervesen ble opprettet av Stortinget i 1893 gikk skytterlaget direkte inn i denne nye organisasjonen. Skytterlaget fikk i 1898 vanskeligheter med blant annet økonomi og skytebane, og laget lå nede til 1912. Da ble de startet opp igjen etter initiativ fra Ungdomsforeningen. Område til ny skytebane ble skaffet til veie på Øvre Haug i nærheten av Rotnes på leiet grunn. Leien var på kr 125,- pr år. De fikk statsbidrag i 1914. Inntil banen ble ferdig bygget skjøt de bak stabburet på gården til Rotnes Brug.
Skytterlaget under 1. verdenskrig
Under den første verdenskrig 1914 - 1918 hadde skytterlaget en lagstropp som ved mobilisering skulle kunne møte på Nittedal stasjon på 24 timer. Denne troppen var under ledelse av Ole Feet.
Det ble i 1915 lagt inn telefon mellom standplass og gravene og skytebanen ble dette året innviet med stor fest på kommunelokalet på Mo. Det var en rekke prominente gjester under middagen med et stort antall talere. Nå hadde man en skytebane med 200, 400, og 600 meters hold. Det oppstod økonomiske vanskeligheter i 1918 da det hadde kostet mye å bygge banen. Interessen var kanskje også laber etter at 1. verdenskrig var slutt. Dette illustreres ved at det var store problemer med å få inn kontingenten. Kasseren ble anmodet om å gå rundt og kreve inn tilgodehavende hos medlemmene. Hvor vellykket denne innkrevingen ble vites ikke. Laget måtte i alle fall ta en pause til i 1924.
I 1925 arrangerte skytterlaget folkefest 17. mai sammen med ungdomslaget, det var blant annet premieskyting på skytebanen. 1925 ble også året som Bjertnæs skytterlag forandret navn til Nittedals skytterlag. Det står i protokollen at det var forslag om å forandre navnet til Nittedal skytterlag, men i protokollen står det at Nittedals ble vedtatt. Men tilslutningen begynte etter hvert å bli dårlig og i 1928 ble det skutt bare 1 søndag på banen. Økonomien var heller ikke noe å skryte av, man hadde opparbeidet seg en gjeld til grunneier på kr 732,- (tilsvarende ca kr 11.700,- etter dagens pengeverdi år 2000). Dette året nedla Politimesteren forbud mot skyting på banen. Standplassen lå slik til at man måtte skyte over nåværende Rauerskauveien, den gang bygdevei. Det ble nå bestemt i styret at standplass skulle flyttes til andre siden av veien. Dette arbeide var ferdig tidlig i 1926.
I 1932 arrangerte laget kretsstevne på bane for første gang. Stevnet ble meget vellykket, det møtte 28 skyttere, men ingen fra Gjerdrum, Lørenskog eller Rælingen. Men nå var tidspunktet kommet for å gjøre opp med grunneieren. Med hjelp fra Skytterkontoret ved kontorsjef Hoff, ble man enige om at grunneier fikk skytterhuset (skur) og kr 100,- i kontanter mot å slette gjelden. Dette ble godtatt og laget var nå gjeldfritt.
Kontingenten på denne tiden var på kr 2,- pr år men ble forhøyet i 1935 til kr 3,-. Dette tilsvarer henholdsvis kr 32,- og kr 48,- etter dagens kroneverdi (2000). Medlemstallet varierte mellom 20 og 30 medlemmer og det ble skutt ca 1500 - 2000 skudd pr år. I 1933 ble en ny kontrakt om leie av banegrunn opprettet. Leien ble satt til kr 125,- pr år med en varighet på 15 år. I 1934 fikk laget statsbidrag på kr 200,- for å bygge 100 meters hold. Dette arbeidet ble straks satt i gang og det ble fullført samme år. Nå var laget endelig kommet seg litt ovenpå økonomisk.
Men gleden skulle ikke vare lenge. Det ble manko i lagskassen og laget kunne ikke betal leien til grunneier. Leieavtale ble sagt opp av grunneier, og skytterlaget måtte flytte. Laget fikk imidlertid til en midlertidig avtale med grunneier Reidar Gundersen som gikk ut på at skytterlaget skulle få benytte banen frem til 14. oktober i 1936. Alt som ikke var ryddet bort til denne dato tilfalt grunneier. 1936 er også første gang det nevnes at det er en juniorgruppe i laget.
Nå var laget uten skytebane, men laget fikk benytte Thomas
Nordlis private skytebane i nærheten av Nittedal Kirke til treningsskyting. Thomas Nordli
var medlem i laget og kom med tilbud til skytterlaget om at de kunne få leie grunn til
permanent skytebane, dessverre kom det protester fra naboer på dette og prosjektet ble
skrinlagt. Skytterlaget holdt likevel til på den private skytebanen inntil 1940. Da tok
brukseier H. With initiativ til å få åpnet banen på Øvre Haug for instruksjonsskyting
som følge av den vanskelige situasjonen og krigen ute i Europa.
Politimesteren og Lensmannen forsøkte å stoppe denne skytingen, men Forsvaret og
skytterkontoret grep inn og satte denne avgjørelse til side.
For å skaffe penger til øvelsesskytingen og skyttersaken ble det gjort henvendelser til forskjellige foreninger og institusjoner om økonomisk støtte til dette tiltak. Hva dette ga av resultater fremgår ikke, men man gjorde i alle fall et forsøk og det ble kjøpt inn 2 krag karabiner. Banen ble i alle fall benyttet til instruksjonsskyting på vinteren 1940 før invasjonen. Det var årsmøte i skytterlaget 6. april og den 9. april 1940 var Rotnes besatt av tyske soldater. Vi ble tatt på senga - det norske forsvar var misligholdt gjennom mange år - nå måtte vi betale dyrt for dette.
Gjenopprettelsen av skytterlagsvirksomheten
Nå ble det en pause i skytterlaget på 5 år, men den 11 august 1945 ble laget startet opp igjen etter krigen. Det var stor deltagelse på dette oppstartingsmøte på Rotnes Skole. Olaf Thingelstad ble valgt til formann med akklamasjon. Det ble opplyst på dette møte at laget hadde noe aktiva i form av noe telefonmateriale og en selvanvisene skive. Det var alt som var igjen etter krigen. Det ble bestemt at det første stevnet skulle holdes på skytebanen 19. februar 1946 klokken 14.00. Treningen på banen startet 17. august 1945. Videre ble det bestemt at alle som hadde vært medlem av NS eller på annen måte hadde vist en unasjonal holdning under krigen, skulle ekskluderes fra laget.
Nå fikk laget en oppsving, ny kontrakt med leie av den gamle skytebane på Øvre Haug ble ordnet og laget var på gamle tomter igjen. Det ble kjøpt en tyskerbrakke på 90 m2 til en pris av kr 3.000,- som ble innredet til skytterhus. Skytterlaget fikk som alle andre skytterlag stor tilslutning etter krigen, nå skulle man lære seg å skyte og håndtere våpen. Vi skulle ikke bli tatt på senga en gang til! Skyttersak ble forsvarssak. Ja, til og med kommunen begynte å gi noen små bidrag til skytterlaget. Men skytterlaget var ikke fornøyd med størrelsen på bidragene.
På generalforsamlingen den 6. april 1946 ble det besluttet å
kjøpe 1 aksje á kr 50,- i bygdeavisen Varingen som var under etablering. Denne avis eies
av foreninger i bygda med unntak av kommunen som visstnok skal eie 2 aksjer. Det var stor
aktivitet på Øvre Haug i årene etter krigen. Heimevernet kom også til etter hvert og
hadde mange øvelser på skytebanen. Dugnadsviljen var til stede, og det var godt samhold
i laget.
Det ble holdt mange fester på skytterhuset innen laget, men også andre lag og private
benyttet seg av skytterhuset. Den første tiden hadde man kun 2 stk 6V batterier til
belysning, men det gikk det også, man var ikke så godt vant.
Samarbeid med kommunen og jubileumsfest
Etter krigen var det mangel på absolutt alt, det var vel ikke en ting som ikke var rasjonert. Vi ønsker å nevne 2 eksempler på dette. I 1947 sendte man en søknad til kommunen om å få strøm til skytterhuset. Søknaden ble begrunnet med at Heimevernet måtte ha strøm da de skulle bruke skytterhuset til instruksjon for soldatene. Søknaden ble innvilget med kun 300 Watt. I 1951 søkte skytterlaget om en ekstra rasjon på 3 kg kaffe, da de skulle ha langrenn med skyting fra Rotnes Skole. Denne søknad ble avslått med begrunnelse at det ikke var anledning til noe ekstra rasjon til slike arrangementer. Dette avslag var til og med underskrevet av æresmedlem og tidligere formann i skytterlaget, han var forsyningssjef i kommunen. Slik var situasjonen, det var ikke bare å sette i gang med noe.
I 1947 feiret man laget's 60 års jubileum på skytterhuset, det skulle vært feiret i 1946, altså etter Bjertnæs skytterlags stiftelse i 1886, men som følge av vanskeligheter så kort tid etter krigen ble festen utsatt til 1947. Hvordan kunne dette ha seg når laget ble startet i 1861? Det kommer en forklaring på dette i 1979, men først skal laget feire både 70- og 90-års jubileum. Nyvalgt formann Ragnar Gullberg holdt under middagen på 60-års jubileumet en gripene tale, hvor han blant annet tok utgangspunkt i tiden før krigen med den brukne geværs politikk. Han håpet og ønsket at vi aldri måtte komme i en slik situasjon igjen, å bli nedverdiget som nasjon og bli tatt på senga en gang til, slik vi ble det i 1940.
Akershusmesterskapet i kombinert langrenn med skyting for 1947 ble arrangert av Fet og Nittedal på Holm Skole. Lagpokalen ble vunnet av Nittedal. På laget var Paul Solberg, Knut Hermansen og Peder Thingelstad. Skytterlaget hadde også kretsstevne i terrengskyting i 1947 på skytebanen, vinner ble Alf Tangen fra Rælingen med 18 treff.
Det er tidligere nevnt at kommunen hadde et dårlig forhold til skyttere og skytebanen, med små bevilgninger og små budsjetter. Slik er det vel fortsatt... En episode som viser det dårlige forholdet var på styremøte 9. januar 1948. Under punkt 4 på dagsorden ble det bevilget kr 0,15 i svarporto som ble oversendt kommunen da de ikke svarte på brev fra skytterlaget.
Sportslig suksess og god lagsdrift
På generalforsamlingen 31. januar 1948 ble det bl.a. bestemt å bygge et 300 m hold, dette arbeide ble ferdig i 1949. Ellers begynte man å forhandle med grunneier om forlengelse av baneleien, skytterlaget ønsket en avtale på 99 år, evnt. 20 eller 40 år. Skytterhuset ble også nesten ferdig dette året. Laget hadde nå 82 medlemmer som til sammen hadde skutt 22.491 skudd. Akershusmesterskapet i kombinert langrenn med skyting ble også i år vunnet av Nittedal med samme mannskap som året før. Pokalen ble vunnet for 3. gang til odel og eie. Knut Hermansen vant individuelt. Han vant også Forsvarsrennet og det militære langrenn dette året.
Mannskap fra Nittedal var med på en rekke stevner dette året.
Skytterlaget hadde også med 12 deltagere på Landsskytterstevnet i Trondheim.
Forholdet til kommunen hadde bedret seg, de fikk nå kr 2.000,- i bidrag og de ble lovet
kr 900,- gjenom idrettsutvalget. Formann Gullberg ble også oppnevnt som medlem i
idrettsutvalget. Hadde dette med svarportoen virket?
I 1949 fikk laget sin først samlagmester i baneskyting. Det var Steinar Aasand som sto for dette, han ble også kretsmester på hjemmebane. Laget arrangerte kretsstevnet, men arrangementet hadde nok ikke gått helt knirkefritt. På generalforsamlingen ble man nemlig enige om at neste gang man tok på seg et så stort arrangement, så måtte det være en generalprøve på forhånd.
I 1950 var også lagets medlemmer med på en rekke stevner uten
å nå helt opp. Laget utnevnte for øvrig Georg D. Bjertnæs som æresmedlem fra 1.
januar 1951. Den 26 januar 1951 var det pokalkonkurranse i langrenn med skyting mellom
B.U.L. (siden Rifleringen, nå gått inn i Skarpskytten) og Oslo Østre. Stevnet ble
vunnet av Knut Hermansen, i lagkonkurransen vant Nittedal med Knut Hermansen, Peder
Thingelstad og Paul Solberg. Søndag 18. februar dette året arrangerte skytterlaget
Akershus skyttersamlags kombinert vinterstevne fra Rotnes Skole. Alt var klart på
forhånd, løyper var gått opp og alt lå til rette. Natt til søndag kom det en 1/2
meter snø, og laget fikk et svare strev med å få opp igjen løypene. De greidde likevel
å få gjennomført arrangementet, det startet 140 mann. Løpet ble vunnet av Knut
Hermansen og i 3-manns lag vant Nittedal nok en gang med Knut Hermansen, Paul Solberg og
Peder Thingelstad. På årsmøte 24. november 1951 fikk laget ennå et æresmedlem nemlig
Hj. Karlsen.
Ellers fikk laget et banebidrag fra Akershus skyttersamlag på kr 1.800.- men laget valgte
på grunn av spesielle vanskeligheter å måtte avstå, da man ikke hadde fått fornyet
kontrakten om leie av banegrunn.
Året 1952 begynte med at Nittedal skytterlag vant Forsvarsrennet i lagkonkurranse med Knut Hermansen, Paul Solberg, Gunnar Hermansen, Oddmund Hansen og Thorleif Nordli. Av annonse i Varingen av 4. april 1952 kan vi se at det skal startes et miniatyrskytterlag og de som var interessert skulle møte frem på skytterhuset kl 19.00. De skulle skyte på skytterhuset som ble innredet for dette. Men styret i skytterlaget forlangte at miniatyrlaget måtte ha eget styre.
Nittedal Skytterlag arrangerte også kretsmesterskapet i terrengskyting dette året, det ble vunnet av Karl Elverhøi, Rælingen. I fem manns lag vant Nittedal med Th. Nordli, O. Thingelstad, A.Svendsen, Knut Hermansen og S. Steffensen. Pokalskytingen mellom B.U.L., Skedsmo og Nittedal ble vunnet av B.U.L. Den 20 februar 1953 vant Knut Hermansen Forsvarsrennet for 3. gang, og Nittedal skytterlag vant lagkonkurransen og fikk lagpokalen til odel og eie. På laget var Knut Hermansen, Paul Solberg, Peder Thingelstad, K. Skau og Oddvar Hansen. Bare 2 dager etter vant Knut Hermansen samlagsmesterskapet i kombinert langrenn med skyting. Hva tok skytterlaget for utleie av skytterhuset? Jo, leien ble forhøyet fra kr 35,- til kr 75,- pluss kr 25,- for vask.
1954 ble et stille år for skytterlaget, men Nittedal vant også dette året lagpokalen i Forsvarsrennet, med Knut Hermansen, Peder Thingelstad, Paul Solberg, Oddvar Elnæs og Kjell Skau. Ellers var det som vanlig trening, pokalskyting og merkeskyting etc. på banen. I 1955 skjedde det ikke noe spesielt, det var et vanlig arbeidsår. Det var 8 mann med på Landsskytterstevnet på Kongsvinger. På årsmøtet var det dårlig fremmøte med bare 15 stykker. Banesaken var oppe til behandling på styremøtet den 15. oktober. Med hensyn til skytebanen bestemte man seg for å forelegge problemet for høyere instanser. Antagelig mente man Skytterkontoret med "høyere instanser" . Det er dårlig med opplysninger ellers om hva som foregikk i 1956. Av annonser i Varingen dette året tyder det på et rolig arbeidsår med aktiviteter lagt til skytebanen. Den 24. november ble det holdt 70 års fest på skytterhuset. Varingen skrev blant annet at banespørsmålet kastet skygge over festen. Varingen skrev en uke senere at det hadde vært en blinkfest. Formann som var den samme som på 60-års jubileet, nemlig Ragnar Gullberg, han holdt også nå en tale under middagen. Talen er bevart i laget.
Avtalen om leie av grunn til skytebane løper ut...
I 1957 er det ikke gjort noe arbeide på skytebanen og nå har nok nedgangen i laget begynt. Rekrutteringen er dårlig og mange aktive medlemmer har forsvunnet. Den formelle oppsigelsen av leiekontrakten kom fra grunneier Reidar Gundersen i et brev til laget datert 4. mars 1957. Men det hadde vært kjent i mange år at denne ikke ville bli fornyet etter at den går ut 24. april 1958. Dette året begynner man en prosess for å ekspropriere baneområdet hvis ikke grunneier bøyer av og gir laget en ny avtale. Det kommer et nytt brev fra grunneier den 3. november 1957, hvor oppsigelsen opprettholdes. Dermed kan prosessen for å ekspropriasjon av området etter skytebaneloven settes i gang.
Skytterlaget sender et brev til Nittedal kommune datert 16. november 1957 med anmodning til kommunestyret om å oppnevne et skytebaneutvalg slik loven krever. I protokoll av 16. januar 1958 kan vi se at kommunen har oppnevnt Reidar Herzeth og Ragnar Dahle, mens skytterlaget har oppnevnt Ragnar Gullberg og Haakon Orskaug. I dette møte ble det bestemt at de skulle få kommunen til å måle opp baneområdet og utarbeide kart slik loven krever. Når dette var gjort ville man oversende saken til Det Frivillige Skyttervesen for videre behandling. Skytterlaget sender søknad om å få ekspropriere området til skytebane etter den loven som gjelder i brev av 17. februar 1958. Det viser seg at saken hadde nok gått litt for fort, for Skytterkontoret måtte ha flere opplysninger med skisser for påtenkt bane med antall skiver etc. Det måtte også til en uttalelse fra grunneier om hvorfor han ikke ville fornye leiekontrakten.
Den siste dagen det var skyting på banen var 20. april 1958, kontrakten gikk ut 24. april. Den 6. mai 1958 hadde Skytterkontoret ved A. Hatlebak en befaring på den gamle banen. Der fikk han snakke med grunneier som la frem et forslag om å vri på skyteretningen. Hatlebak lager en skisse over dette forslag og ber skytterlaget ta stilling til dette.
Nittedal kommune skriver i brev av 10. januar 1959 at de har
purret gjentatte ganger på fylkeskontorer i forbindelse med skytterlagets søknad.
Den 21. april 1959 må skytebaneutvalget på nytt gi en mer utfyllende uttalelse til
lagets søknad. I brev av 30. mai 1959 sendes ny søknad til Nittedal kommunestyre om
ekspropriasjon av grunn til skytebane. Hva som hadde gått galt med den gamle søknaden er
ikke godt å si, men det måtte altså til en ny søknad, dette til tross for at
Skytterkontoret var inne i bildet med råd og veiledning. Grunneier sender et brev
til skytterlaget hvor han blant annet gjentar sitt tilbud fremsatt til Hatlebak på
Skytterkontoret den 6. mai 1958. Skytterlaget må i brev av 1. juli 1959 gi kommunen nye
opplysninger i banesaken.
Den 15. desember 1959 kommer det et brev fra Skytterkontoret som slår den siste spikeren i kista i skytebanesaken. De anbefaler at laget på grunn av. få medlemmer ikke bør påta seg det økonomisk løft det vil bli å bygge ny skytebane... De anbefaler at laget forsøker å slå seg sammen med et nabolag for eksempel Skedsmo. Med dette utspill fra Skytterkontoret er det absolutt slutt med skytebanen på Øvre Haug. Brevet fra skytterkontoret er undertegnet av kontorsjef K. Rød. Hva som skjedde med søknaden om ekspropriasjonen og tilbudet fra grunneier om nytt område for skytebanen er det ikke mulig å få noe mer klarhet i.
Skytterhuset hadde fått lov å stå og var leiet bort til bolig. Torstein Hagen, sekretær i laget, sender et brev til kommunen 24. mai 1960 med blant annet forslag om at de overtar skytterhuset til en pris på 2.000,- til 3.000 kroner. Nittedal kommune gir skytterlaget tilbud i brev av 22. juni 1960 om å kjøpe skytterhuset for kr 2.000,-. Dette godtar skytterlaget i brev til kommunen 28. juni 1960. Nå var laget uten skytebane og skytterhus og det kom dessverre til å gå mange år før det kom noen ny skytebane i Nittedal.
Det som er litt bittert er at Skytterkontoret hjalp til med å sette Nittedal skytterlag på bar bakke. Det skulle gå mange år før skytterlaget kommer over dette tilbakeslaget. Nå går skytterlaget inn i en ny periode hvor styret har tro på å komme med i den skytebanen som var planlagt på Lahaug - Karterud i Skedsmo, men dette skulle vise seg å ikke føre frem etter protester fra mange hold.
Varingen skriver 30. januar 1959 at skytterlaget hadde et av sine beste sesonger. Laget vant flere lagpokaler, men også individuelt har medlemmene hevdet seg meget bra. Peder Thingelstad, Knut Hermansen, og Paul Solberg vant Akershusmesterskapet i vinterskyting på ski dette året i klassen 20 - 35 år.
Nå får laget en avtale med Otto Glosli om å få skyte med
kaliber .22 i hans sandtak på Rauerskauveien mellom Øvre Haug og Nittedal kirke.
Skytterlaget innkaller til ekstraordinær generalforsamling den 14. mai 1960 på
Rønningen vels lokale.
Dagsorden: Banespørsmålet - lagets fremtidige drift.
På dette møte ble det bestemt at laget ikke skulle nedlegges og at det skulle satses mer
på kragminiatyr. For de som vil trene med grovkalibret Krag, henvises disse til Gjerdrum
eller Skedsmo. Årets samlagsmesterskapet i skiskyting ble dette året vunnet av Nittedal
i 3 manns lag ved Peder Thingelstad, Knut Hermansen og Paul Solberg. Den oppsatte pokalen
ble vunnet til odel og eie.
I 1962 var det mange skyttere fra Nittedal med i terrengskyting
og Peder Thingelstad vant samlagsmesterskapet dette året med 26 treff.
Det ble arrangert konkurranse i skoleskyting, beste skytter ble Per Aas fra Holm skole med
92 poeng. Det deltok i alt 13 skyttere i denne konkurransen, med deltagere fra Holm,
Slattum, og Rotnes skoler. Det står ingen steder hvor denne skytingen foregikk, men
trolig var dette finkaliberskyting i Glosli-sandtaket.
1963 ble et stille år. Skytingen med kragminiatyr begynte denne sesongen i Glosli-sandtaket 24. mai. Samlagets oppsatte vandrepokal i terrengskyting ble vunnet av Peder Tingelstad, han fikk pokalen til odel og eie. På årsmøte dette året var det så dårlig fremmøte at man bestemte at det skulle innkalles til ekstraordinært årsmøte. Når eller hvor dette møtet ble holdt fremgår ikke av noen protokoller.
I 1961, 62, 63 og 64, blir det holdt en del treningsdager i Glosli med .22 kaliber. Noen år var det bra oppslutning om denne skyting, mens det andre år var liten interesse. Men den skytingen ble aldri noen fullverdig erstatning for kragskytingen. Klubbmesterskapene ble avholdt på lånt bane i Gjerdrum, noen ganger ble også klubbmesterskap lagt inn i kretsmesterskapet.
I 1964 blir Ragnar Gullberg, formann fra 1947 og medlem av Samlagstyret i mange år, tildelt Det frivillige Skyttervesens diplom. Samme år fikk laget en oppsving i og med at det hadde kommet til en del jegere som avla jegerprøven. Dette er første gang denne prøven er nevnt i årsmeldingen. Prøvene på denne tiden ble antagelig holdt i Merradalen i nærheten av Ryggevann.
Årene 1965 - 1973 var aktiviteten i laget noe opp og ned, ja noen år var det bare med nød og neppe at laget sendte inn årsmelding, men takket være familien Tingelstad med Peder og Olaf i spissen, klarte laget å unngå nedleggelse. Ute på stevner sommer og vinter var det en 2-3 mann som sporadisk var med. I 1965 klarte man imidlertid å opprette en junior gruppe som besto av 5 gutter, av protokollen kan vi se at laget hadde 105 medlemmer.
Skytingen i Glosli-sandtaket holdt på å dø ut i 1966, det ble kun arrangert en treningskveld dette året, men man skulle forsøke et år til, ble det bestemt på årsmøtet. Klubbmesterskapet i feltskyting ble holdt på Ryggevannet med 12 deltakere. Knut Hermansen var frempå igjen med seier i Samlagsmesterskapet i skiskyting og fikk sin andre aksje i den oppsatte pokal i klasse 35 - 50 år.
Det har vært bra deltagelse på forskjellige feltstevner vinteren 1969 uten at det ble oppnådd noen plasseringer. På sommeren deltok skytterene på kretsstevne og samlagsmesterskapet. Trening på bane og skyting om lagspokaler ble holdt sammen med Leirsund på de dager de hadde trening. Elgprøven ble dette året holdt på Elnes, da det var for stor skogbrannfare i Merradalen. Ellers hadde laget dette året 86 medlemmer.
I Varingen av 14. august 1970 er første gang skytterlaget averterer at de har skyteprøve for elg - og reinjegere. Det arrangeres 3 kvelder på Elnes. Den provisoriske banen på Elnes blir dette året godkjent på visse vilkår. På Landsskytterstevnet på Løvenskiold banen var det med 4 deltakere fra skytterlaget.
Nittedal HV og skytterlaget holdt et felles feltstevne i Glømmiområdet den 21. mars 1971. På denne tiden hadde Heimevernet en stor ungdomsgruppe som var meget aktiv. Denne gruppen deltok i stevnet og gjorde sitt til at deltagelsen ble stor. På sommeren har det vært deltakere på forskjellige stevner rund omkring i samlaget, mens det på Elnes var ca 50 jegere som har avlagt skyteprøven under ledelse av Karstein Øybakken.
I 1972 har laget 120 medlemmer hvorav 14 juniorer.
Dette året kommer skytterlaget i gang med innendørsskyting på samfunnshuset. Skytingen
ble ikke kunngjort i Varingen, men i årsmeldingen for dette året står det at
oppslutningen har vært bra. Denne skytebanen ble funnet ved en tilfeldighet av
Områdesjefen i HV som fikk se at det sto skytebane på døra og fikk vaktmester til å
åpne. Innenfor døra var det en glemt skytebane! Det ble skaffet tilveie kulefangere etc.
slik at skytingen kunne komme i gang. Den første tiden var skytingen under HVs ledelse,
men kom etter hvert over på skytterlaget. Denne skytingen er nok den som reddet
skytterlaget fra undergang, dette kommer vi tilbake til senere.
Historien om laget i årene etter 1975 kommer siden.
Oversikt over formenn opp gjennom årene
Har du navn på noen av personene på bildene?
Da hadde det vært fint om du kunne tipse oss om dette...